Someone Still Loves You Boris Yeltsin – Step Brother City

Indiepop for repeat-knappen

Litt gammelt, men fortsatt veldig godt nytt: Someone Still Loves You Boris Yeltsin har sluppet en ny låt fra det kommende albumet The High Country som kommer i starten av juni. Mens det siste albumet markerte en aldri så liten formdrop hos gjengen fra Springfield, gir denne låta en ganske så god indikasjon på at de er på vei tilbake til gamle høyder. «Step Brother City» er Someone Still Loves You Boris Yeltsin av godt, gammelt kaliber spekket med hooks som går rett hjem hos suckers for god indiepop. «Step Brother City» tåler med andre ord mange runder på repeat frem til juni.

Mere Someone Still Loves You Boris Yeltsin

Taxi Taxi – Floating Forever

Powerballaden lever

Taxi Taxi, tidligere kjent som Taxi Taxi! (ja, det er utropstegnet som utgjør forskjellen), slapp sin første EP allerede i 2007. En ekstremt lovende EP, med tanke på at tvillingsøstrene Johanna og Miriam den gangen bare var 17 år gamle og lirte av seg nakkehårsteasere som blant annet «Mary». Siden albumdebuten Still Standing At Your Back Door har det vært noenlunde stille fra søstrene Tewolde Berhan, frem til Floating Forever EP kom i fjor høst. Ufortjent nok ble det ikke ropt allverdens høyt om akkurat det EP-slippet. Nå har imidlertid Taxi Taxi sluppet en musikkvideo til tittelkuttet, så la oss benytte anledningen nå. For Taxi Taxi viser at de fortsatt klarer å røske tak i sjela på folk med relativt enkle virkemidler. For innvidde skal det riktignok sies at lydbildet er mindre minimalistisk enn tidligere, og på powerballaden (Taxi Taxi sin egen betegnelse) «Floating Forever», summer det blant annet en bittersøt sen 80-/tidlig 90-tallsinspirert estetikk på toppen av søstrenes semi-minimalistiske indiepop. Vi tar gjerne flere slike powerballader.

Mere Taxi Taxi

Sun in Sound – Pay No Mind

Soloppgang

Selveste Said the Gramophone la sin elsk på trønderne i Sun in Sound allerede i 2008. En ganske så bra seal of approval, det, men for Sun in Sound sin del har det ikke skjedd så alt for mye i årene som har gått siden den gang. Men, den som venter på noe godt, og så videre, som man sier. I januar kom det omsider nytt materiale fra Trondheimsbandet i form av EP-en Come Down, en befriende sjangeroverskridende sak som inkluderer alt fra rufsete bluesfuzz i John Spencer Blues Explosion-gata til bakoverlent indiepop, som du finner på førstesporet «Pay No Mind». Summen blir noe i retningen av det lettere diffuse uttrykket garasjepop. Eller som bandet selv forklarer: «Garage-soul riffs and noisy synths gets recorded in elevator shafts. Step on the pedals and cables go anywhere.»

Mere Sun in Sound

Purity Ring – Begin Again

Omstart

Purity Ring ga 2015 en rimelig bra start med utgivelsen av singelen «Begin Again». Kombinasjonen kjølig elektropop og stor lyd som Megan James og Corin Roddick byr på her, er ganske enkelt forlokkende, forfriskende og detox for sjelen.  «You be the moon, I’ll be the earth», synger Megan, og oppsummerer samtidig essensen av låta: Ren tiltrekningskraft det er vanskelig å komme unna. Det er lov å glede seg til det kommende albumet i mars og til gig på Parkteatret i april.

Mere Purity Ring

Shevils – Shivers

Frysecore

Fra å ha stått opp av asken til Silence the Foe, har Shevils blitt noe av en Fugl Føniks for dagens norske hardcorescene – et etterlengtet friskt pust på en scene hvor det bare unntaksvis har skjedd spennende ting de siste årene. Spesielt satt opp mot perioden på midten av 00-tallet, hvor det ble øst ut bra saker mer eller mindre over en lav sko. Etter den svært så lovende albumutgivelsen Lost In Tartarus fra i fjor, er Shevils på farten igjen med singelen «Shivers». Nå er det for så vidt bare vokalist Anders Voldrønning som fortsatt er igjen av Silence the Foe-delen av Shevils, men uansett, «Shivers» viser at de eldste fortsatt er eldst når det gjleder norsk hardcore om dagen. At låta inkluderer et nikk til en annen hardcorefavoritt fra 00-tallet, Desperado, legger en finurlig tvist til det hele – selv om det i rettferdighetens navn skal sies at dette mest sannsynlig er ganske så ubevisst fra Shevils sin side. Hardcoregutta fra 00-tallet må gjerne fortsette å gjenoppstå i ny drakt, hvis det er sånn det skal være.

Mere Shevils

Einar Stray Orchestra – Politricks

One politrick pony

Eller, neida. Einar Stray Orchestra er ingen musikalske dverghester. De har sågar flere strenger å spille på. Og før ordspillbonanzaet blir enda mer krampaktig, la oss heller snakke om det siste til Einar Stray Orchestra. Politricks ble sluppet i forrige uke, og kan ikke sies å være annet enn et solid stykke indie/kammerpop-håndverk. Både denne plata, og debutalbumet tatt i betraktning, er det nesten rart at Einar Stray Orchestra ikke har et større navn her hjemme. På de ni låtene Politricks består av, imponerer Einar Stray og co. til tider med smart, orkestral pop. Deler av plata kan høres ut som Sufjan Stevens der han ville vært nå, om han ikke hadde gått bizarroelektronisk på The Age of Adz. Du kan for så vidt hive inn Shugo Tokumaru og San Fermin i miksen, også. Uten at dette kan kalles noen form for pastisj. «Will I die inside before i die?», spør Einar Stray på en av platas mest briljante spor, «Pockets Full Of Holes». Så enkelt, og så vakkert kan det gjøres.

Mere Einar Stray Orchestra